Kategorier
Familie IT Kommunikasjon Sikkerhet Sosiale Medier Tema

Digital mobbing

Råd til foreldre om forebygging og bevissthet

I en tid der teknologien utvikler seg med lynets hastighet, har barn og unge fått tilgang til et bredere og mer komplekst digitalt univers enn noen gang tidligere. Fra sosiale medier og chatteprogrammer til online spill, er mulighetene for kommunikasjon og samhandling nærmest er endeløse.

Men med disse mulighetene kommer også risikoen for digital mobbing, et problem som blir stadig mer fremtredende og som kan ha alvorlige konsekvenser for barn og unge.

Som foreldre er det ikke bare vår plikt å passe på at våre barn ikke blir mobbet, men også at de ikke selv blir mobbere.

Hva er digital mobbing?

Digital mobbing innebærer bruk av elektroniske midler som sosiale medier, meldingsapper, og nettfora til å trakassere, true, ydmyke eller på andre måter skade en annen person. I motsetning til tradisjonell mobbing, som gjerne er begrenset av tid og sted, kan digital mobbing skje 24 timer i døgnet. Ettersom sosiale medier og digitale meldingsbærere er «invasive» av natur, betyr det at digital mobbing kan være vanskelig å unnslippe.

Konsekvensene av digital mobbing

Konsekvensene av digital mobbing kan være dyptgripende. Ofre kan oppleve alt fra angst og depresjon til et nedbrutt selvbilde og i verste fall, selvskading. Det er viktig å forstå at ord og handlinger online kan ha like stor, om ikke større, innvirkning enn de som skjer ansikt til ansikt.

I brukervilkårene til mange sosiale medier og digitale bærere, står der at informasjonen som lastes opp eller deles, automatisk tilhører det sosiale mediet, og at rettighetene gjelder «fra evighet til evighet».

Dette betyr, at informasjon som deles digitalt – uansett om hensikten er god eller ikke – risikerer i mange tilfeller å bli lagret «for evig» – og i mange tilfeller derfor blir nærmest umulig å slette permanent (og over alt).

Foreldres rolle i forebygging av digital mobbing

Som foreldre er det essensielt at vi er aktive deltakere i våre barns digitale liv. Nedenfor finnes noen velmente tips og råd:

  1. Å være informert: Sett deg inn i de ulike plattformene og appene barnet ditt bruker. Forstå deres funksjoner, personverninnstillinger, og de potensielle risikoene de bærer med seg. Legg inn alderskontroll på telefoner, nettbrett og PCer.
  2. Åpne kommunikasjonslinjer: Snakk med barnet ditt om deres online aktiviteter. Vær en trygg havn for samtaler om negative opplevelser på nett. Lær dem om nettvett og personlig sikkerhet online.
  3. Personvern og informasjonseierskap: Lær barnet å tenke over: «Er informasjonen du vil dele med andre i det hele tatt sann, god og nyttig? Er det din historie å dele? Kan det være at noen blir lei seg eller brydd, dersom jeg deler informasjonen med andre?»)
  4. Sette grenser: Det er viktig å ha klare retningslinjer for bruk av teknologi. Dette kan inkludere alt fra skjermtid til regler for oppførsel online. Begrens skjermbruk før leggetid for å unngå forstyrrelser i melatoninproduksjon (ref. «blått skjermlys») og innsoving.
  5. Være et godt eksempel: Vis gjennom egne handlinger hvordan man ønsker at barna skal oppføre seg – både på nett («online») og i virkeligheten («IRL»). Barn lærer mye gjennom observasjon, og foreldres vaner – også i det digitale rom – kan påvirke barns oppførsel.
  6. Gjenkjenne tegn på trakassering: Vær oppmerksom på endringer i barnets atferd som kan indikere at de er involvert i – eller offer for – mobbing. Dette kan for eksempel være at barnet unngår sosiale aktiviteter, viser endringer i humør, eller har «mistenkelig» eller plutselig endret atferd rundt bruk av digitale enheter.

Veien videre

Forebygging av digital mobbing starter hjemme. Ved å være proaktive og engasjerte i våre barns digitale liv, kan vi ikke bare hjelpe med å beskytte dem mot å bli mobbet, men også forhindre at de selv blir mobbere.

Det handler om å fostre en kultur av respekt og empati, både i det virkelige liv og i det digitale rom. Som foreldre har vi en unik mulighet til å forme fremtidige generasjoner som er mer bevisste og ansvarlige i deres digitale interaksjoner. La oss bruke denne muligheten klokt.

Kategorier
2024 År Høytider, ferier og merkedager Kommunikasjon Tema

Aprilspøker kan være farlige

Aprilspøker – en tid for latter, tull og moro, ikke sant? Vel, ikke nødvendigvis. Mens noen kanskje synes det er morsomt å lure venner og familie med elleville påfunn den første dagen i april, er det viktig å innse at aprilspøker ikke alltid er så uskyldige som de kan virke.

La oss ta en titt på hvorfor aprilspøker faktisk kan være dumme og til og med potensielt farlige:

  1. Tap av tillit: Å lure noen kan virke morsomt i øyeblikket, men det kan føre til tap av tillit i det lange løp. Hvis noen blir lurt av en aprilspøk, kan de føle seg ydmyket eller såret, og tilliten mellom dere kan bli svekket. Tillit er en uvurderlig del av ethvert forhold, og det er ikke verdt å risikere den for en kortvarig latter.
  2. Emosjonell belastning: For noen mennesker kan aprilspøker føre til en betydelig emosjonell belastning. Noen har kanskje opplevd traumer eller er sensitive overfor slike påfunn. Å bli lurt kan utløse angst, stress eller kanskje til og med depresjon hos noen mennesker. Det er viktig å vise respekt og omtanke for andres følelser.
  3. Potensiell forvirring eller skade: Noen aprilspøker kan gå for langt og faktisk føre til skade. For eksempel, å lage falske nødmeldinger eller spre falske nyheter kan ha alvorlige konsekvenser. Det kan føre til unødvendig panikk eller til og med skade.
  4. Sosial uenighet: I en tid der falske nyheter og desinformasjon allerede er svært utbredt, kan aprilspøker forsterke dette problemet. Det kan være vanskelig å skille mellom hva som er ekte og hva som er tull, noe som kan bidra til økt polarisering og uenighet i samfunnet.

På dette nettstedet tar vi ansvar for innholdet vi deler. Vi tror på å skape et positivt og godt miljø rundt oss, og å oppmuntre til respekt, inkludering, empati og god kommunikasjon. Derfor velger vi å ikke delta i aprilspøker. Vi ønsker heller å fokusere på å dele meningsfulle og nyttig informasjon som kan berike livene til våre lesere på en positiv måte.

La oss sammen bidra til å skape et miljø der vi kan le og glede oss sammen, uten å såre eller lure hverandre. La oss velge empati over spøk, og respekt over hånlatter. Sammen kan vi bidra bittelitt til å gjøre verden til et bedre sted, uten behov for aprilspøker.

Vi er på ingen måte motstandere av uskyldig tøys og moro, men å dedikere en hel dag i året til å lure andre, er ikke noe vi synes er gøy. Dessuten; hvorfor skal man være ekstra skeptisk (bare) én dag i året? Naturlig skepsis og kritisk tenkning er bra. Hele året.

Kategorier
Høytider, ferier og merkedager

Sommertid (DST) starter

Sommertiden startet 02:00 i natt. Husk å stille klokken én time frem (03:00).

Kategorier
2024 Høytider, ferier og merkedager Påske

God påske!

Vi ønsker alle en riktig god påskefeiring!

Kategorier
2024 Høytider, ferier og merkedager Påske

God påskeferie!

Skolens påskeferie er like om hjørnet, og i den anledning ønsker vi alle en riktig god god påskeferie!

Dersom du skal på tur i fjellet; ikke glem fjellvettreglene!

1. – Planlegg turen og meld fra hvor du går.

  • Planlegg turen etter gruppens evner, og ha alltid flere alternativer.
  • Sørg for å ha informasjon om turområdet og forholdene du skal på tur i. Lytt til erfarne fjellfolk.
  • Sørg for å ha kunnskap og ferdigheter som kreves for den aktuelle turen.
  • Ta hensyn til naturen. Ta med deg søppelet ditt, og gjerne andres også. Med god planlegging og gode holdninger, legger du ikke igjen spor etter deg.
  • Lag avtaler uavhengig av behov for mobildekning og presise klokkeslett.

2. – Tilpass turen etter evne og forhold.

  • Gjør løpende vurderinger av forholdene, og tilpass planene dine etter det.
  • Vis respekt for været!
  • Å være på tur sammen med andre gir økt sikkerhet, og noen å dele opplevelsene med. Er du på tur alene, vær ekstra varsom.
  • Ikke legg ut på langtur uten erfaring, du må være i stand til å ta vare på deg selv og de andre i gruppa.
  • Vis hensyn til andre turgåere.
  • Kjenn allemannsrettene og pliktene som følger med. Sørg for at turgruppa har en kultur for åpen og direkte kommunikasjon.

3. – Ta hensyn til vær- og skredvarsel.

  • Bruk alltid vær- og skredvarslene, og sett deg inn i hva det innebærer for deg i det område du skal ferdes i.
  • Benytt deg av rådene som er knyttet til det aktuelle varselet, og velg enkelt terreng når forholdene er krevende.
  • Turvarsler finnes blant annet her: yr.nostorm.no og varsom.no.

4. – Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer.

  • Kle deg etter vær og forhold. Husk at været skifter raskt i fjellet.
  • Ta med både ekstra klær, og det utstyret som turen og terrenget krever.
  • Ekstra mat og drikke kan hjelpe både deg og andre, dersom du bruker lenger tid enn planlagt eller må vente på hjelp.

5. – Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.

  • På vintertur trenger du vindsekk, underlag, sovepose og spade for å klare deg en natt ute. Vindsekk kan redde liv. Jervenduk isolerer godt.
  • Ta med deg noe som gjør at du lettere blir funnet dersom uhellet er ute, som for eksempel refleksvest, hodelykt, knekklys eller små nødraketter.
  • Ha med førstehjelpsutstyr. Det gjør at du kan hjelpe både deg selv og andre.
  • Ta alltid med skredsøker (sender/mottager), og ha med søkestang og spade dersom du skal ferdes i skredutsatt terreng.
  • Pakk smart! Pakkelister for ulike turer finner du på flere nettsteder, deriblant dnt.no.
  • Mobiltelefon kan være et nyttig hjelpemiddel, men husk at du ikke kan stole på den i alle situasjoner eller områder. Pass på at mobiltelefonen ikke blir kald, og ta gjerne med en liten nødlader og en kort ladekabel.
  • Om ulykken er ute, varsle politiet på 112, gå etter hjelp eller prøv å varsle på annen måte.

6. – Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is.

  • Bevisste og gode veivalg er det viktigste for å unngå skred.
  • Vit at skred kan løsne i heng som er høyere enn fem meter, og brattere enn 30 grader.
  • Selv om det er flatt der du går, kan du utløse skred i fjellsiden over deg.
  • Et skred kan gå tre ganger så langt, som høyden på henget det utløses fra.
  • Unngå terrengfeller, slik som trange bekkedaler. Tenk på hva som skjer dersom det går et skred.
  • Vær oppmerksom på faren for skavlbrudd når du går på en fjellrygg.
  • Vær oppmerksom på isforholdene når du går på regulerte vann, og i inn- og utløpsområder.

7. – Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er.

  • Bruk kart og kompass, det fungerer alltid.
  • Følg med på kartet også når du går på merket rute.
  • Turopplevelsen blir rikere om man følger med på kartet underveis.
  • GPS og andre elektroniske hjelpemidler er nyttig, men husk å ha med ekstra strømkilde og nødvendig kabling. Unngå at strømkilder blir kalde.

8. – Vend i tide, det er ingen skam å snu.

  • Revurder planen fortløpende, og velg plan B lenge før du blir utslitt.
  • Har forholdene endret seg? Bør du snu?
  • Har noen i følget problemer med å gjennomføre? Bør gruppa snu?

9. – Spar på kreftene og søk ly om nødvendig.

  • Avpass farten etter den svakeste i følget, og pass på at alle i turfølget er med.
  • Husk å spise og drikke ofte. Når du anstrenger deg, trenger kroppen mer væske enn du føler behov for.
  • Ikke vent med å søke ly til du er utslitt.
  • Du blir mer sliten av sterk vind. Bruk vindsekken, eller grav deg ned i snøen i tide.